Radontiltak

Mål radonnivået selv – vi hjelper deg med riktig valg av radontiltak

Du kan selv gjennomføre en såkalt sporfilmmåling over minst to måneder i vinterhalvåret. Små sporfilmer kan bestilles hos oss, og skal plasseres i minst to rom som er mye brukt, f.eks. stue og soverom. Etter målingen sendes sporfilmene inn for avlesning og resultater. Da får du svar på om eventuelle radontiltak må iverksettes. Les mer om radonmåling her.

Det kreves høy byggfaglig kompetanse for å gjøre riktige valg av radontiltak. Radonmannen hjelper deg med effektive og varige løsninger.

Radontiltak – slik går du frem:

• Kontakt oss for befaring
• Vi finner kilden til radonproblemet
• Vi utfører radontiltak som retter seg mot kilden
• Radon måles på nytt for sjekk av effekt
• Radontiltak vedlikeholdes gjennom regelmessig egenkontroll

Tre kilder til høyt radonnivå i inneluft

• Byggegrunn
• Husholdningsvann
• Bygningsmaterialer og fyllmasser

Jordforhold og byggegrunn

Byggegrunn og jordforhold er den hyppigste kilden til et radonproblem – som krever radontiltak. Jordluft som inneholder radon, kan trenge inn i bygninger gjennom utettheter – som f.eks. i krypskjøter rundt rør-gjennomføringer og i overgangen mellom gulv og vegg.

Om vinteren når vi varmer opp husene våre, får vi ofte økt undertrykk. Dette øker også faren for innstrømningen av jordluft og radon. Dette er også grunnen til at radon skal måles i vinterhalvåret – for å avdekke behovet for radontiltak. Du kan lese mer om måling av radon her.

Husholdningsvann

Husholdningsvannet ditt kan også være en kilde til høyt radonnivå – spesielt dersom vannet kommer fra en brønn/borebrønn. Radonkonsentrasjon i vann forårsaker ikke helserisiko først og fremst ved at du drikker vannet, men i større grad gjennom at du puster inn radon som er frigjort i luften. Når du f.eks. dusjer eller bruker oppvaskmaskinen, frigis radon fra vannet og ut i luften. Dette fører til økt konsentrasjonen av radon i innemiljøet – og behov for radontiltak.

Bygningsmaterialer og fyllmasser
Tilkjørte fyllmasser – brukt under bygninger – kan være bergarter med høyt innhold av uran og radium. Disse kan i stor grad bidra til radon i inneluft. Diverse materialer som er laget av stein og bergarter med innhold av uran og radium – f.eks. betong – kan også forårsake økte radonverdier og nødvendigheten av radontiltak.

Riktige radontiltak – rettet mot kilden
Strålevernet anbefaler at alle radontiltak i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at radontiltak skal rettes mot kilden til problemet og årsaken til at radon trenger inn i bygget. Radonmannen vil gjennom en befaring avdekke hvilket radontiltak – eller kombinasjon av flere tiltak – som er best egnet for å sikre at boligen din får et sunt og radonsikkert innemiljø.

Radontiltak ved konsentrasjon i byggegrunnen
Dersom byggegrunnen er kilden til radonproblemet, avdekker Radonmannen hvor radon kommer inn, for å målrette nødvendige radontiltak. Det finnes i utgangspunktet tre hovedtyper radontiltak som reduserer radon i inneluft. Vi benytter ofte en kombinasjon av flere typer radontiltak for en best mulig løsning på radonproblemet.

Eksempler på radontiltak:

• Trykkredusering/ventilering av grunnen/radonsug
  Trykkredusering og ventilering, samt radonsug fra grunnen under en bygning, er ofte et av de mest effektive radontiltak for å redusere innholdet av radon – gjerne i kombinasjon med tetting mot grunnen.
  
• Tetting mot grunnen
  Tetting alene er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig, men er et radontiltak som er effektivt i kombinasjon med andre løsninger.
  
• Ventilasjon
  Effekten av ulike ventilasjonsløsninger varierer i stor grad – med utgangspunkt i hvor stort radonproblemet er og hvordan den opprinnelige ventilasjonen fungerer. Balanserte ventilasjonsanlegg er ikke alltid et tilstrekkelig radontiltak eller den beste løsningen for å skape et radonsikkert innemiljø – og andre radontiltak bør ofte vurderes.

Radontiltak ved konsentrasjon i vann

Det finnes flere radontiltak for å redusere innholdet av radon i vann, og enkelte løsninger har vist en reduksjon på minst 95 %. Løsningene som benyttes er lufting, lagring og filtrering – som også kan kombineres. Lufting er den mest benyttede metoden av flere radontiltak.

• Lufting
  Et av de viktigste radon tiltakene for å redusere radoninnholdet er å blande vannet med luft, slik at radongassen slippes fri. Dette gjøres ved gjennombobling, spredning eller overrisling.
  
• Lagring
  Lagring av vann før bruk, vil medføre at radongassen forsvinner over tid. Radonkonsentrasjonen i vann vil ved lagring halveres etter hvert fjerde døgn. Lagringen kan imidlertid bidra til bakterievekst og medføre behov for tilsetting av klor.
  
• Filtrering
  Det finnes ulike filtreringsmetoder som reduserer radoninnholdet. De to vanligste filtreringsmetodene er membranfiltrering og filtrering gjennom aktivt kull. Disse metodene er likevel uegnet i mange sammenhenger – og har kun effekt i begrenset omfang som radontiltak.

Radontiltak ved konsentrasjon i bygningsmaterialer

Dersom bygningsmaterialer er årsaken til radonproblemet er det ofte kombinasjoner av ventilasjon og tetting som er det beste radon tiltaket – og som vil redusere radonnivået.

Radontiltak bør:

• redusere radon til et så lavt nivå som mulig.
• sikre at radon ikke lekker inn.
• være varige og funksjonelle.
• være enkle å kontrollere og vedlikeholde.
• ha lavt støynivå og ikke være skjemmende.
• være kostnadseffektive både ved installasjon, drift og vedlikehold.

Målinger etter gjennomførte radontiltak

Etter gjennomførte radontiltak, bør man alltid måle på nytt. Bare gjennom målinger i etterkant kan du finne ut om radon tiltakene har vært effektive.
Mer om måling av radon.

Vedlikehold etter radontiltak

Det er viktig regelmessig å kontrollere at radontiltak fungerer. Sjekk jevnlig om vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at eventuelle rør er hele og at tettinger fortsatt ikke lekker. Du bør også for sikkerhets skyld følge opp med jevnlige radonmålinger – ca hvert femte år.