Av de tre bruksgruppene finnes her de tykkeste og mest robuste membranene som i tillegg har størst evne til å begrense inntrengning av radon. For å begrense mekanisk påkjenning fra grus og pukk el. benyttes det ofte en fiberduk over og under membranen. Membranen legges ca 40 cm utenfor byggets grunnareal.
Ved bruk av membraner i bruksgruppe A stilles det også krav til følgende forhold:
Tilstøtende masser, dvs øverste delen av ”sålen” under membranen samt massene som påføres direkte over membranen, bør bestå av drensmasser med maksimum 8-16 mm diameter. Dette gjøres for å sikre at trykket på membranen fordeles mest mulig skånsomt.
”Sålen” av drensmasser under membranen må etableres på en slik måte at vann ledes bort fra grunnkonstruksjonen og at det ikke oppstår magasinering.
Påføring av drensmasser etter membranen er lagt må gjøres på en måte som ikke skader membranen. Dette gjelder spesielt fra tyngre anleggsmaskiner.
Grunnventileringssystem skal plasseres i drenssjiktet over membranen for å oppnå mest hensiktsmessig trykkendring.
Tilførte drensmasser skal ikke bestå av sten med høy ekshalasjonspotensiale av radon. De fleste pukkverk har klassifisert sine masser.
TEK 17 §13-5. Radon Forskrift og veiledning (PDF)