Be om tilbud

Radonmembran

Radonmembran – også kalt radonsperre, radonduk eller radonmatte – brukes som tettesjikt for å sperre forbindelsen mellom luften inne og luften i byggegrunnen. Radonmembran beskytter effektivt mot farlig radongass – en naturlig gass som dannes i berggrunn, samt i pukk og grus og som siver inn gjennom byggegrunnen.

Radonmembran forhindrer luftlekkasje fra grunnen

Radonmembran er i de fleste tilfeller produsert av plast, gummi eller asfalt. Radonmembran gir en sikker og effektiv beskyttelse mot at helsefarlige konsentrasjoner av radongass skal trenge inn i bygget. Radonmembranen vil samtidig fungere som en særdeles effektiv fuktsperre.

I forbindelse med bruk av utstyr for sveising av radonmembran, asfaltbelegg og asfaltmembraner, kreves det sertifikat for sveising og varme arbeider. Utførelse av varme arbeider er et spesialområde der det kreves nødvendig kompetanse og erfaring for å garantere for et fullgodt resultat av radonmembran.


Radonmembran benyttes i bruksgruppe A, B og C

Radonmembran benyttes som både radon- og fuktsperre for gulv plassert på grunn. SINTEF Byggforsk angir bruksgruppene for radonmembranens plassering i konstruksjonen. Radonmembran er beregnet for bruksgruppene A, B og C i henhold til disse anvisningene fra Sintef.


Hva innebærerde forskjellige bruksgruppene for radonmembran?

Dette er de tre bruksgrupper for radonmembran.

  • Radonmebran bruksgruppe A.
    Radonmembran legges i byggegropa på ferdig avrettet underlag med planhet og stabilitet minimum som komprimert finpukk (4–16 mm).
  • Radonmebran bruksgruppe B.
    Radonmembran legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon. På oversiden beskyttes radonmembranen med isolasjon og beskyttelsesplast eller annet beskyttelses- og glidesjikt.
  • Radonmebran bruksgruppe C.
    Radonmembran legges på avrettet betongplate eller liknende, med klemt og forseglet tilslutning mot konstruksjoner og gjennomføringer.

​Egenskaper for radon på wikipedia


Må alle nye hus ha radonmembran?

I veiledning til TEK 17 § 13-5 står følgende om radon og bruk av radonmembran:

  1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m³.
  2. ​Følgende skal minst være oppfylt:
    a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonmembran mot grunnen.
    b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³. Radonbrønn kan være et slik tiltak.
  3. Annet ledd gjelder ikke hvis det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

Det er i realiteten to forhold der kravene om radonsikring og bruk av radonmembran ikke gjelder. Dersom det kan dokumenteres at det ikke finnes radon i byggegrunnen, bortfaller krav om radonsikring og bruk av radonmembran. Dokumentasjonen krever da en geologisk kartlegging av byggegrunnen. Kravene om bruk av radonmembran gjelder heller ikke for bygg som har godt ventilerte kryperom.

De nye og strengere kravene gjør det vanskelig å unngå radonmembran

Det er komplisert og dyrt å kartlegge, undersøke og dokumentere på forhånd hvor store eller små radonproblemer man kan oppleve å få i en bygning etter at den er ferdigstilt. Selv om mengden radium i naturen kan variere mye og avhenge av grunnforholdene, betyr denne usikkerheten og de nye kravene at de aller fleste hus i praksis må bygges med radonmembran mot grunnen og såkalt radonbrønn.

Byggeteknisk forskrift stiller krav til at alle bygninger i utgangspunktet skal prosjekteres og utføres med radonmembran og radonforebyggende tiltak, slik at radonkonsentrasjonen i inneluft ikke overstiger 200 Bq/m3. Forskriften sier også at alle bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre og radonmembran mot grunnen, og at det skal legges til rette for egnede tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres dersom radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m3.

Anbefalingen er derfor uansett å legge radonmembran mot grunnen ved byggestart. Dette som en sikkerhet mot senere overraskelser og kostnader.

Hva er en radonbrønn?

I tillegg til å benytte radonmembran, kan en radonbrønn monteres i gulvkonstruksjonen. Denne utgjør et kontaktpunkt til bygningens byggegrunn. Her man kan tilkoble kanal for videreføring til vifte.

Grunnventileringssystem og radonbrønn er i utgangspunktet ikke aktivt og er kun ment å fungere som en forsikring som kan aktiviseres dersom radonmembran ikke begrenser inntrengning av radon tilstrekkelig.

Montering av grunnventileringssystem og radonbrønn er et myndighetskrav definert i Byggteknisk forskrift 2017 (TEK17) § 13-5, Radon. Dersom brønnen senere skal aktiveres, kobler man ganske enkelt til en kanal med vifte som fører luft fra grunnen og ut i friluft. Les mer om radonbrønn her.

Kort om radon

Radongass er usynlig og luktfri og potensiell helseskadelig for de som oppholder seg i bygningen over tid, hvis det oppstår for høye verdier f.eks. ved manglende radonmembran. Verdier måles i Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) og skal ikke overskride 100 Bq/m3. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler å senke nivået selv ved målinger under 100 Bq/m3 – dersom dette kan oppnås med enkle radonreduserende tiltak. Monterer man radonmembran ved byggestart, vil man slippe kompliserte og kostbare radontiltak senere.

Les mer om radonmåling her.